Perduco Kultur har på oppdrag fra Norske Kunsthåndverkere (NK) utført en medlemsundersøkelse som viser at kunsthåndverkernes inntekt er meget lav. Kunstnerbasert inntekt ligger i snitt på 81 000, mens total bruttoinntekt ligger i overkant av 200 000. På bakgrunn av disse tallene er det ikke overraskende at kunsthåndverkere er urolige for økonomien. Over 80 prosent av medlemmene oppgir at de er alvorlig bekymret for å få dårlig økonomi som pensjonist. De yngste er mest bekymret.
Norge kan ikke være bekjent av at høyt utdannede kunstnere lever på marginale inntekter, samtidig som de leverer en avgjørende premiss i samfunnet. Det er på kunsthåndverksscenen det mest nyskapende innen samtidskunsten i Norge skjer, sier den profilerte billedkunstneren og kunsthåndverkeren Edith Lundebrekke, som blant annet har vært med på å utsmykke regjeringens nye representasjonsanlegg
.
Lang utdannelse – liten uttelling
Kunsthåndverkere er en meget velutdannet yrkesgruppe. Man skal lete lenge etter en yrkesgruppe der utdannelse gir så dårlig uttelling på inntekt som blant våre medlemmer, uttaler Lise Stang Lund, styreleder i NK.
Hun finner tallene fra medlemsundersøkelsen forstemmende. – Ja, her har vi en stor jobb foran oss, og vi arbeider for tiden med ulike tiltak for å forbedre kunsthåndverkernes økonomiske vilkår, som for eksempel en ny ordning for utstillingsvederlag. Undersøkelsen viser at det er et flertall som har høyere utgifter enn inntekter på utstillingene sine. NK vil derfor foreslå en ny ordning som gir kunstnerne lønn for arbeidet med sin kunstproduksjon, slik kunstnere lønnes innen andre kunstfelt.

Ingmar Meland, professor ved Nye Kulturstudier i Bø i Telemark, overrakte sine studenter et sammendrag av en artikkel av Ricoeur på hele 36 sider - hvor selve utgangspunktet var 3 ganger kortere! Dette er en ikke uvanlig handling fra Melands side, sier en av de ivrige studentene som har latt seg besmitte av hans sterke faglige iver. Professorer som Meland skulle man gjerne hatt flere av, sier studenten - som setter pris på at fagansvarlige gir en grundig og kreativ tilnærming til stoffet.

UCA´s direktør Karisma Kusma - eller "skyggen som går " som hun blir omtalt blant sine ansatte, er i dårlig humør for tiden. Det er på nytt satt fokus på UCA's tildelingspolitikk og denne gangen er det redaktør for det nye tidsskriftet Knustforum, Store Tæss som i Klassekampen onsdag 23. september påpeker at UCA gjennom tildeling av midler forsørger et harem av kunstnere som alle har samme uttrykk. De tette og tildels private forbindelsene mellom Galleri Standard og Kusma har tidligere vært påpekt i Dagens Næringsliv, og har vært emne for debatt på kunstkritikk.no.
Østersen, som er benevnelsen på UCA blant kunstnerne i distrikts-Norge, har vist en fantastisk evne til ikke å ta til seg kritikk - og er nok blant top-tre på listen "Vi tar ikke selvkritikk " som er et barometer for evne til selvkritikk blant kunstinstitusjonene i Norge. Listen er tuftet på kunstkreditt.no sin oppsøkende journalistikk og faktiske møter med visuelle kunstnere (inklusiv kunsthåndverkere og arkitekter) og vil bli lagt ut på selvkritikk.no senest 1. oktober. Tæss hevder det er en form for monotoni som preger de uttrykkene som skal representere Norge i utlandet og at dette ikke er representativt for bredden av den samtidskunsten som utvikles og produseres i Norge. Norge er lite, men ikke så lite, sier Tæss.
Styreleder i UCA, Gro Bonergulvet presiserer at Kusma ikke er alene om å velge hvilke kunstnere som skal tildeles midler fra UCA. Kusma har som direktør mandat til å håndplukke en internasjonal jury som sammen med henne er utvelgelseskomitéen. Dette bidrar til at komitéen får én sterk og kvalifisert stemme som selvfølgelig preger UCA's profil. Bonergulvet legger til at alle forslag selvfølgelig skal gjennom styret som har siste ord.
UCA har ikke den store tilliten blant kunstnere i Norge, men det bryr ikke Karisma Kusma seg om. Vi får kjørt igjennom våre preferanser sier hun, og det er det som er viktig for oss. Hva Kulturdepartementet og Belmondo Giske mener om dette er heller ikke noe Kusma levner en tanke. Den norske kulturen og det norske kunstuttrykket er ikke noe jeg bryr meg om, det er internasjonalisering og et felles globalt uttrykk som er det man snakker om i Europa sier Kusma, som sitter fornøyd på sitt nye kontor på Manhatten.
Store Tæss påpeker også at UCA har årelang tradisjon for velge kunstnerskap fremfor kunstprosjekter og mener det er kritikkverdig at Kulturdepartementet velger å ikke sitte med medlemmer i både styre og komité. Kunstkreditt.no stemmer gladelig i, og begrunner dette med at man må følge pengene helt ut om man mener at de investeringene man foretar seg skal forholde seg til de visjonene man fikk presentert da institusjonen la frem sin søknad for departementet.
Kunstkreditt.no mener imidlertid at Karima Kusmas investering i et et hvilehjem på Manhatten har et langsiktig perspektiv og at man på sikt vil kunne oppleve det som en god investering.
Kunstkreditt.no har også forståelse for at Karisma Kusma trenger å få være i mer globaliserte og internasjonaliserte strøk når hun skal hente krefter til den vanskelige hverdagen som direktør for OCA. Vi mener videre at kjøp og salg av eiendom for å styrke institusjonens økonomi, er en spennende vei å gå om man bare tør tenke langsiktig.
Til Tæss' påpekelse av at OCA er et engelskspråklig nettsted sier Karisma Kusma at det er på tide at vi snart erkjenner at Norge er et lite land med et vanskelig og sjeleløst språk - som bare nordmenn snakker og forstår. Karisma Kusma påpeker videre at det arbeider mange utlendinger i OCA, og at når vi snakker om integrering og hvor viktig det er at innvandrere må lære seg norsk for å bli integrert, gjelder det selvfølgelig ikke de hvite utlendingene.

Norsk kulturråds årskonferanse Jovialt kulturliv i rendring er åpen for påmelding. Konferansen finner sted i Arendal den 18. og 19. november og inviterer til debatt og erfaringsutveksling om rendringer i det joviale kunst- og kulturlivet (31.08.09.)
Programmet til Kulturrådets årskonferanse er klart og de er som alltid veldig stolte av å kunne presentere spennende forskere, kunstnere og kulturarbeidere som vil presentere, diskutere og dele av sine kunnskaper og erfaringer om de siste års rendringer i det joviale kulturlivet. Under fjorårets konferanse "Den farlige kunsten" ble det forsøkt å holde en debatt, men det var ingen verken i panelet eller publikum som skjønte hva som var tema for debatten. Bortsett fra Mahatma M`radmihadmi som ga klar beskjed om at det eksisterer noe som heter dumskap innenfor kunstfeltet. Denne beskjeden hadde en mottaker som parerte godt, men botrsett fra disse to forsvant panelet inn det manglende tema.
Meld deg på årskonferansen.

Lise Svingstang Lund, styreleder i NK (Norske Kunsthåndverkere) og Rude G Ruglestad, daglig leder for NK, driver NBK (Norske Billedkunstnere) og FFF (Forbundet Frigjorte Fotografer) til vanvidd med sitt arbeidstempo.
Daglig leder Bert Bertsen i NBK føler seg pisket av Svingstang - som også prater som et maskingevær.
Det værste er at vi må jobbe, klager Bertsen.
Tospannet Svingstang og Ruglestad har klart noe så selsomt som å få de tre orgaisasjoner til å samarbeide, og fremmer nå felles krav overfor Kulturdepartementet.
Det er lenge siden sist det visuelle kunstfeltet har klart å samle seg om saker, men Bertsen sier han håper det ikke blir flere saker å samarbeide om - da han har annet å gjøre enn å jobbe for kunstnernes lønn og rettigheter.

Første møte i det nyutnevnte Qulturrådet er i dag 10. september.
Qulturrådet som ble oppnevnt av Qulturminister Belmondo Giske, er ledet av Lillehammer OL´s tusser og troll-kreatør Bente Baardsdottir.
Hovedsaken på møtet blir oppnevning av medlemmer til faglige utvalg. Hvem som står på listen over kandidater og hvordan de havnet der, er klassifisert informasjon som assisterende direktør i Qulturrådet Uri Sjelglad ikke ønsker å offentliggjøre. Vi må da få ha noen hemmeligheter sier hun på telefonen fra sitt kontor i Grev Edelsplass 1.
Direktør for Norsk Qulturråd, Parole Jag Pitbull, skriver i en mail at det er tull å insinuere at det ligger et lag med ull omkring denne utvelgelsesprosessen. Kan dere ikke bare stole på oss, vi er gode mennesker med rene uselviske tanker og følelser - jeg blir så sur når dere ikke kan stole på oss....La oss være i fred...la meg være i fred..
.
De nye fagutvalgene kunngjøres etter rådsmøtet.
kunstkreditt.no følger saken, og lover å komme tilbake med snadderfacts om fagutvalget for billedkunst sine medlemmer.
kunstkreditt.no henviser til selvkritikk.no, som kommer til å følge hver eneste tildelingsrunde den nye fagutvalget for billedkunst i Norsk Qulturråd foretar seg.
selvkritikk.no har satt som mål å rette søkelyset på diverse faktainformasjon vi mener søknadsmassen bør gjøres oppmerksom på. selvkritikk.no har derfor opprettet en føljetongspalte med navnet: Qulturrådets inside Out. Her vil vi legge ut informasjon vi mener en stadig økende søkermasse har krav på.
.
At spalten "Qulturrådets Inside Out " er lagt til vår samarbeidspartner selvkritikk.no handler om at kunstkreditt.no mener det er rom før økt selvransakelse i Qulturrådets korridorer. Da psykologi her spiller en faktor overlater vi til redaksjonen i selvkritikk.no å behandle denne typen stoff.