Mens jevnaldrede stort sett var opptatt av

trimmede mopeder, var Johan Alstad Øhren
opptatt av å anskaffe seg sitt første maleri av
Håkon Gullvåg – en kunstner som står høyt for
den unge jusstudenten og kunstsamleren.

Han vegrer seg mot å bli kalt investor. Begrepet forutsetter at parten handler varer eller andre aktiva i håp om å oppnå profitt - og profitt er ikke utgangspunktet for Øhrens interesse for å samle på kunst.

Øhren er en samler. Samlere finnes overalt, både blant mennesker og dyr. Det sies at kråker for eksempel, liker å samle på blanke, skinnende ting som de gjemmer i redene sine. Alt som blinker er gull - og kråker liker bling-ting. Grunnen til at de samler bling-ting er man usikker på, men man må vel kunne anta at de blir like fascinerte av disse blanke tingene, som Øhren blir fascinert av kunst - uten sammenligning for øvrig.

Samleinteressen startet da Øhren, som 16-åring, fikk sin første sommerjobb. Han klippet plen og la kantstein og forteller han tjente rundt
10.000 Coronas som han brukte på å anskaffe seg sitt første verk av favorittkunstneren Håkon Gullvåg.

- Hvordan kom du i kontakt med Gullvåg?, spør vi.
- jeg bare ringte. Gullvåg ble overasket... tatt på senga - og han inviterte meg til atelieet sitt. Eller var det omvendt? Uansett, kontakten var opprettet.
Etter besøket kunne Øhren sovne til Gullvågs "Gutt og Måne", som ble plassert over sengen. Gutten under månen.

Dobbel investering

- I dag er jeg blitt mer interessert i det nye - de yngre kunstnerne, forteller Øhren. Samtidig uttrykker han at han synes det er vanskelig å finne ut av hva han egentlig skal kjøpe: Det man liker, eller det man ikke liker.

- Jeg prøver å følge med og oppsøker blant annet kunstakademiet... Der kan man jo gjøre et kupp. Har også fulgt med en del på kjøp og salg av kunst på finn.no. Det er jo utrolig hva man kan finne der... Jeg forhører meg også om hva man bør se etter, og får råd av venner.
Kontaktenettet er forholdsvis bredt og består av størrelser som Morten Viskum – som for tiden er Øhrens sjef på Vestfossen Kunstlaboratorium.

- Viskum er også en jeg ser veldig opp til, tillegger Øhren.

Øhren ser på det å kjøpe kunst som en dobbel investering, og sier han har tenkt en del over mentaliteten til folk som kjøper dyre sofaer og Armani-klær.. Hvorfor ikke kunst?
Ja hvorfor ikke tenker vi..

Interessen for kunst ble etablert relativt tidlig. Han vokste opp i et hjem der de tapetserte veggene med Widerberg litografier. Å være omgitt av kunst er bra..

- Man skal jo egentlig ikke ta på kunst, sier Øhren plutselig.. men jeg bare må ta på bildene, klarer ikke la vær. Det er en helt spesiell følelse å la fingrene gli over malte strøk. Glass blir så hardt.

- Hva slags kriterier går du etter når du skal kjøpe kunst, spør vi.
- Tja, nå ser jeg jo en del mot yngre kunstnere, og da mener jeg kunstnere som er under 40 år.. eller kanskje under 50 da.. kunstkreditts ene redaktør synes Øhren flakker litt med blikket – og ser fra den ene redaktørene til den andre, når han kommer med den siste rettelsen.
- Jeg ser etter kunst man kan ha på veggen. Hvilket galleri kunstneren tilhører spiller også en rolle. Jeg jakter jo på de store. Det er en drøm å finne kunstnerskap før de er kjent for andre. Jeg blir veldig imponert over de som har den teften - de som finner de store før de blir store...
Pris har noe å si - i alle fall for meg. Jeg har forståelse for at malerier må koste - har jo blitt introdusert for materialkostnadene blant annet, men selv har jeg jo ikke spesielt god råd. Jeg er jo student, forteller Øhren.

Kunst som investering

- Man kan for eksempel kjøpe kunst av avgangstudenter på akademiene, og treffer man riktig så vil verdien av disse verkene øke med 10-20 prosent pr. år. Det kan bli litt det, om man venter med å selge i 10 år. Øhren presiserer likevel igjen at det ikke er profitten som driver ham.
- Kunst kan være en investering for livet, sier han. Jeg fantaserer mer om et museum, hvor jeg kan vise samlingen min.
Tenk … Øhren-samlingen sier han, og ser med blanke øyne ut i luften. Øhren-samlingen er allerede etablert som begrep etter at Aftenposten outet Øhrens samling på arvegården der hans foreldre bor.

Emosjonell avkastning  

Øhrens interesse for kunst har også ført til ”miljøskade” på romkameraten - som også vil kjøpe kunst. Kanskje starter de en ny trend?

- Det er jo et økonomisk aspekt i dette, og det handler om prioriteringer, forteller Øhren entusiastisk. Jeg jobber og sparer, slik at jeg kan kjøpe. Det ligger en emosjonell avkastning i dette - hver gang jeg ser på kunsten, får jeg en opplevelse.

Opplevelsen virker vesentlig – eller den følelsesmessige holdningen.. Ikke bare se – men oppleve.
- Nærhet?
- ja.. Da jeg var rundt 16 år, fikk jeg et Hornung og Möller-flygel av den danske komponisten og kunstneren Henning Jepsen. Husker jeg sov under det den første natten det kom i hus…

Du fortalte at du hadde noe av din samling på hybelen - hvor henger de, spør vi. Vi lurer jo på det – spesielt etter historien om natten under flygelet.

- Jeg har et litografi av Salvador Dali – tenk det kjøpte jeg for 100 kroner på Loppemarked... De visste ikke hva de solgte. Jeg visste egentlig ikke hva jeg kjøpte heller, men har fått bekreftet det i ettertid, via Blomquist. Det henger over senga. Så har jeg en ”Henning Jepsen”, som henger over skrivebordet og en ”Øyvind Brune”, som henger i garderoben. Bjørn Båsen henger også på en vegg, i hybelen et sted.. Unge mennesker tenker ikke over at de kan kjøpe kunst. De går på utstillinger og gallerier, men tenker ikke på at de kan kjøpe – eller at de har råd.

kunstkreditt.no presenterer forslaget om at privatpersoner bør få rentefrie lån for å kjøpe samtidskunst. Det synes Øhren høres bra ut.
– jeg ville definitivt kjøpe mer kunst om dette forslaget gikk igjennom, sier han.
I Tyskland er det kultur for å kjøpe kunst blant yngre mennesker.. man burde legge mer til rette for å investere i kunst også her.

Øhren forteller at han aldri har kjøpt kunst på vernissager. Han kontakter kunstnerne på telefon og ber om å få komme til atelieene deres for å se. Han har aldri fått nei og blir alltid tatt vel i mot av kunstnerne. I atelieet kan man orienterer seg på en annen måte – og få vite mer om bakgrunnen for kunstverkene.
- Det er jeg alltid interessert i, selv om det ikke er viktig om jeg forstår det eller ei. Det er ikke så mange som tror at det er mulig å kontakte kunstnerne privat og be om et møte på atelieet deres. Kan man ringe kunstneren liksom? Men det er rom for å kjøpe privat - da unngår man også de ca 45 prosentene galleristen tar, avslører han. Da er det flere som har råd. Men det er noen som selger kun gjennom gallerist og da, sukker Øhren...

Kjøp og salg

- Jeg hadde et Unni Askeland-trykk som jeg har solgt – og det tjente jeg penger på. Altså var det en god investering. De overskytende midlene fra dette salget ønsker jeg å bruke på kjøp av et arbeide laget av en yngre kunstner. For tiden er øynene rettet mot Are Blytt og Peter Mohall – og de er jo unge.
- Jeg ønsker å utvikle meg, er nysgjerrig og vil lære, sier Øhren.

Øhren innrømmer at han til tider er en kjempedårlig som investor - fordi han blir så glad i bildene at han ikke klarer å selge de. Han er i all hovedsak en samler.
- Det er interessen for kunst som driver meg. Kunst er jo overalt omkring oss.. bare se på arkitektur, gode plakater.. for en stund siden besøkte jeg
Art Ranger i vogn-parken hans i Fredrikstad.

Red. merk.: Art Ranger er kunstneren som skapte store overskrifter for noen år siden, da han kjørte en av sine militærbiler opp foran Slottet, senere foran Stortinget, der ytringsfriheten, eller "den totale frihet", var bakgrunnen for demonstrasjonene. Art Ranger lever og arbeider - uten vann og strøm, i en ”vognpark” på Øra i Fredrikstad: nybyggernes hester og teltvogner er byttet ut med russiske, militære biler av type Ural og ditto militærvogner. Her bor det også 7-10 rumenske sigøynere, som Aasen tidvis brukes som ”assistenter.” Aasens fargesterke, abstrakte malerier, med de kraftige "Art Ranger"-rammene, var (blant annet) utstilt under OL i Salt Lake City i 2002.

- Man blir forresten mer og mer kresen, sier Øhren med ett… Gjennom å samle opplever jeg kunsten som viktigere og viktigere. Planen med juriststudiet er å bli kunstjurist. Det er en spesiell nisje som kanskje ikke er så kjent her til lands – ennå.