kunstkreditt.no i kunstmetropolen Berlin

Store kunstnere har intet fedreland, sa Alfred de Musset – og mange norske kunstnere foretrekker å bosette seg i Berlin, en av verdens desiderte kunstmetropoler. Gatekunst, eller Street Art as we say, preger bybildet, og spesielt i Friedrichshain henger kunstverkene tett. Spraybokskunst er relativt utbredt, både i gater og gallerier. Mest kjent for ”norske strøk” er vel antagelig Tabu Rasul. Kunstkreditt så flere av hans tidlige verk i byens mange hulrom. Kunstkreditt opplevde Berlins spraymoderne kunst som befriende der den løst fra kunsthålenes odør slo i mot oss som den nye uavhengige kunsten. Det vil komme en egen sak på dette senere, i mellomtiden kan dere nyte verket ”9 lives”:

”9 lives” er en kommentar til ytringsfriheten og evigheten. Katten har som kjent 9 liv. I en katts øyne ser man tiden, ja, evigheten, sa Charles Baudelaire. Den refererer også til boka "9 liv", som ble forbudt fordi den uttalte seg nedsettende om en etnisk gruppe; samene.

Mennesker trenger grenser for å kunne bryte dem, sa Haiku Like engang. Denne installasjonen, ” The Parabelle Parabol Heaven is yours ”, kommenterer den mediale virkelighet og tyrkiske innvandrere vs. TV-titting. Etter at muren falt, viser det at tyske folk sitter inne og ser på TV. Kunstneren påpeker med dette verket den apatien som oppsto etter at muren ble fjernet. Når det ikke er noe hinder foran tyskerne - slutter de å virke, hevdet den Bosniske kunstneren på Vernisasjen. Denne uttalelsen ble etterfulgt av en tung stillhet som endte med at kunstneren fikk latterkrampe og måtte bæres ut som en skrattende skrott.

Verket ”Behind The Blue Curtain” var en installasjon i regi av Berlin Pornfilm Festival – en pulserende gardin, akkompagnert av velkjente soveromslyder. Berlin Pornfilmfestival er den hotteste innefor kunstscenen i Berlin for tiden -og de eksperimentell videoverkene overgikk det meste redaktørene for kunstkreditt har sett av ydmykende og opphissende sadomasochistisk estetikk på lenge. Tysk sadomasochistisk estetikk er basic og setter den skandinaviske SM -bevegelsen i et hekleblondt lys. Konfrontert med samtidens oppfatning av mannsrollen som noe statisk blir publikums angst røsket i og flyttet på. Vi satt svette og gråtende igjen i kinosetene og lurte på hva vi hadde vært med på.
Etter å ha fordøyd det eksperimentelle programmet sitter vi igjen med innsikten :
”Menn er mennesker i bevegelse” og ”Kvinner er subjektive objekter i fri flyt”. Could not be better. Could not be worse..

PUSJWAGNER tok seg en liten tur til Berlin for å feire at han igjen har eiendomsrett til egne verk. Med fargekritt og stifter fikk han med seg løsgjengere i dette nabolaget i Kreutzberg, og gøyv løs på sideveggene på noen okkuperte bolighus. Dreier har allerede vært og fotografert Pusjwagners ”Wall art” i Berlin - og plakater er allerede i salg fra Dreiers utsalgssteder. ”Jeg oppdaget det først” er tittelen på plakatene, og denne tittelen undrestreker Dreiers tese om at den som oppdager kunstneren har en eiendomsrett til kunstnerens verk. For: ingen kunstnere klarer seg uten en kurator, gallerist eller rik onkel Skrue. Det er den som oppdager kunsten som er kunstneren. Kunstneren er kun et verktøy; ”an unconchious tool, who needs a brain to join the world”. Sånn bare er det hevder Dreier på telefon fra Beirut der han for tiden oppholder seg.
”Live War Art” er det nye i Beirut, og Dreier har med seg sitt fotoapparat for å fange motiver til sitt plakatutsalg i Frogner allé. I see - I understand - and I capture". ”I am the artist”, jubler Dreier fra Beiruts undergroundroute 67.

En postmoderne, kristen, heteroerotisk installasjon, der neonlysets inntog i bienallekunstverdenen er i fokus. Kunstneren - som tidligere var medlem av Jehovas vitner, forteller med denne lysende kilden om drømmer som gikk i knas fordi hele ungdomstiden ble brukt på å være et godt vitne. Kristen erotisk kunst er populært i Berlin, og med alle de gamle og nyreligiøse gruppene som vekkes opp i økonomiske nedgangstider, bidrar denne kunstretningen til å balansere den mer bortskjemte kunstnerens ødipusuttrykk.

Performance

Dørene åpner seg, dørene lukker seg - og når dørene åpner seg er det tid for en stilltiende perfomance - en iscenesatt eller ekte bussåfør benytter turistbussen som visningsrom. Han har på seg uniform, står stille å ser ut mot folkemengden før dørene glir igjen og han kjører avgårde med tom buss. Black box, red box, yellow box, no box, empty space, no space is moving osv….

Politisk kunst

Dette verket ble litt vel abstrakt for redaksjonen i kunstkreditt.no - vi forsto det rett og slett ikke, men velger å sitere hva Picasso sa om å forstå kunst: "Hvorfor skal man på død og liv forstå kunst? Forstår vi fuglenes sang?

Vi ser her inngangspartiet til MORO (Moro i offentlig rom) sitt første kontor i Gnuckerstrasse 2, Kreutzberg. Den gang het MORO: "Raum für kunst und kultur".
MORO holder i dag til i nye flotte lokaler like ved Tronsmo bokhandel.