"It's a small world"
Elvira Gunnarson
Kunstkreditør
I det konseptløse, delvis kjeller-belyste Momentum, har jeg valgt å fokusere på følgende:
Et demontert kjøkken fra Ikea er et av de første verkene man møter i det man kommer inn i Momentum Kunsthall - anonymt plassert i et hjørne bak Helgi Þórsson's hippy van. Kunstneren - som også har valgt å være anonym, fortalte til kunstkreditt.no at verket, "Stink and burn", er en kommentar til kjøkken-saken fra avgangsutstillingen på Stenersenmuseet tidligere i år.
600 bokser med bønner utgjør innstallasjonen "From art to life to art". Bønner av billigste kvalitet. Kunsteren har sikkert spist disse selv, og spart boksene til verket (godt man ikke var i nærheten under arbeidets gang). Installasjonen gir assosiasjoner til kretsløp og overlevelse - kunstnernes vanskelige arbeids- og levekår.
Bønne-løpet har ingen begynnelse eller slutt - og fyller rommet på en smakfull måte. Som bønnestengelen vokser den i en uendelig slynge.
En papillon /pæpijɑn/ (French for "butterfly"), utgjør en sentral del av Jan Freuchens Seconds II. Ganske motsatt fra et stilleben - nature morte, død natur, har kunstneren her et levende element som gir installasjonen en dynamikk som de andre verkene som involverte dyr (og de var det mange av) manglet. Er kunsteren opptatt av naturens dialektikk? Aner vi en Engels i bakgrunnen? Verket kan også ses som en ironisk kommentar til "viktigheten av andre aktører i kunstfeltet, som forbruker kunstnerens produkter som råmateriale". Representerer hunden en selvstendig "live sculpture" eller er den metafor for den kunstproduksjonen som antydes i installasjonens video - der den går å snuser på Seconds II's forskjelige sceniske elementer? Dette forblir et åpent spørsmål.
"Min pels beskytter meg" står det skrevet - på varulvspråk, i et bilde som smelter nedover veggen i skrekk-romantisk stil. "Me despoille me gardes". Foran maleriet står en stol. Nattens fugl, ugler skåret ut i tre, utgjør stolryggen. Den ene brer ut sine beskyttende vinger. Treskjæring er også kunst, sier formidleren - selv om det tok tid før det ble akseptert i de finere salonger. Uglen symboliserer med ett dette. Kunsten brer ut sine vinger, og hjelper deg med å avsløre dem som vil forsøke å lure deg til å tro noe annet. Her kan man sitte, og la seg forføre, i teatralsk modellert chiaroscuro.
"Dette er en heis som tar deg 45 meter til værs", kunne kunstformidleren fortelle om dette verket, "Seber Rhindler 45" - en heis, som kun gikk en etage ned. Da jeg påpeker dette sier hun at det kun er fantasien som setter grenser i kunsten. "Det å stige opp betyr inspirerte tanker, nedstigning betyr å komme ned på jorden igjen", fortalte hun videre - og hvis du er nede kan du ta heisen opp.
I heisen plystret vi de 7 første notene av “It’s a Small World” uten stopp.
Heisturen ble det som beveget meg mest ved Momentum.
You are viewing the text version of this site.
To view the full version please install the Adobe Flash Player and ensure your web browser has JavaScript enabled.
Need help? check the requirements page.