Det brukes relativt mye penger på å utdanne flere kunstnere, noe som egentlig er et paradoks når de fleste så må finne seg annen jobb – i all hovedsak på grunn av økonomi. kunstkritikk.no skriver 13. nov. 09; ” Årsaken til at kunstneren ikke får lønn er selvfølgelig at kunstneren er selvstendig næringsdrivende og at han eller hun derfor er forventet å tjene penger på salg av verk”. Han skrev også da at ”kunstnerne bør begynne å ta seg betalt er Norsk kulturråd”. Utgiftene til å lage og stille ut kunsten er ofte for stor i forhold til inntektene”.

Tonje Gjevjon, styreleder for Billedkunstnerne i Oslo og Akershus har før dette - blant annet i innlegget ”Ansvarsfraskrivelse fra Per Kvist og Kulturrådet” 
i Klassekampen 28.jan 2009, påpekt det absurde i at billedkunstnere og kunsthåndverkere ikke kan medregne lønn/honorar når de søker prosjektstøtte i Norsk Kulturråd - kun til material- og produksjonsutgiftene. Musikere og scenekunstnere etc. kan imidlertid medregne lønn/honorar (!).
Hovedårsaken til at billedkunstfeltet har sakket akterut er at fagforbundene NBK, NK og FFF har vanskjøttet sine oppgaver i årevis. Her har medlemmene også et ansvar - gjennom å sørge for å velge et styre (i sine respektive fagforbund), som setter fagarbeid og kunstnere arbeids- og levevilkår i fokus. Man får de folkene/styrene man velger

Norsk Kulturråd forvalter midler gjennom Norsk Kulturfond og oppgaver delegert fra Kulturdepartementet. Det er altså en statlig praksis at billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer ikke skal kunne søke eller motta honorar når de blir tildelt midler til sine kunstneriske prosjekter. Kunstnere trenger ikke flere ord og seminarer. Why are artists poor, liksom...?

Hva med å spørre kunstnere selv - Hvorfor er du fattig?

1. Man får ikke betalt for det arbeidet man gjør som kunstner. Samtidig er det slik at hvis man skal kunne ha håp om å tildeles arbeidsstipend, forventes en kontinuerlig produksjon og kunstnerisk utvikling. Hvordan skal man kunne ha kontinuitet og utvikling, hvis man ikke gis mulighet til å arbeide som kunstner?

2. Man får sjelden utstillingsvederlag når man deltar med arbeider på utstillinger, festivaler etc. - og om man får honorar, er det så lite at man nesten kan begynne å le når man får det inn på konto – ofte er det ikke større enn at det ikke dekker annet enn reise, opphold og materialutgifter (hvis det i det hele tatt dekker det). Formidler man at honoraret ikke er dekkende, er det vanlig å høre at arrangøren ikke har råd til mer. Om noen regner ut hva gjennomsnittshonoraret på hva en kunstner får betalt ved f.eks. en separatutstilling, gruppeutstilling, eller med performance på f.eks. Høstutstillingen, er det lett å forstå hvorfor kunstnere er ”poor”.

3. I tilegg til at man som nevnt ikke kan medregne lønn/honorar når man søker om prosjektmidler i Norsk Kulturråd, får man som søker ofte beskjed om at man setter opp urealistiske budsjetter (som da altså kun består av materiale- og produksjonsutgifter). Ikke sjelden kutter Norsk Kulturråd søkerens budsjett med opptil 75 prosent. Det betyr at prosjektet ikke kan oppnå full kvalitet, med mindre kunstnerne selv - eller dennes ektefelle, investerer de midlene og den arbeidstiden som må til. At det sitter ansatte i Norsk Kulturråd og formidler til søkerne at deres budsjetter er urealistiske, er en tankevekker - når faktum er at det er fagfeltet billedkunst og kunsthåndverks budsjett som er urealistisk – noe også en oversikt over tildelte midler selv viser (lenger ned).

4. Vedr. KORO: kunstnere er ikke sikret lønn når de blir tildelt midler til offentlige utsmykningsoppdrag. Kunstneren er også selv ansvarlig for eventuelle budsjettoverskridelser om det oppstår uforutsette ting som medfører økte material- og produksjonsutgifter. Kanskje er det en idé å la kunstnerne få en fast månedslønn, samt at KORO må bidra og ta ansvaret for at prosjektene får midler nok til å kunne utføres etter hensikten - dvs. at KORO dekker opp den delen av budsjettet som overskrides når det gjelder material- og produksjonskostnader. KORO etterlyser kvalitet, og det må de sikre gjennom realistske tildelinger.
Les en historie fra virkeligheten her - om hva som kan oppstå. Artikkelen beskriver et prosjekt støttet av bl.a. KORO: "The white Rabitt".

5. Det å utvikle kunst er både ressurs og tidkrevende, men faste stillinger eksisterer jo ikke. Det kan virke som om staten og fagforbundene selv anser det å utvikle kunst som en hobby, en fritidssyssel.

”Jeg har ikke hatt noe stipend de siste tre årene, men har mottatt prosjektstøtter og utstillingsstipend. Da jeg ikke fikk noe stipend i fjor, tenkte jeg at jo mer en gjør, jo mer aktiv man er som kunstner - dess mindre får man igjen i form av penger. Da jeg også fikk avslag på prosjektsøknad til et større iscenesatt videoarbeid, tenke jeg: Ok, da får jeg lage fattigkunst.”. Sitert Åslaug Krokan Berg i forbindelse med prosjektet ”Brød for kunsten”. Resultatet ser du her.

En annen kunstner, Rachel Dagnall har to nydelig barn og ikke noen penger.. Hun lurer daglig på hvorfor hun forsetter med kunstpraksisen sin, spesielt når hun får spørsmål om det fra NAV, samboeren og den nærmeste familien. “Jeg er rett og slett en masochist og ser ingen andre utveier, jeg har holdt på alt for lenge”.. Sitert
”Brød for kunsten". 

Ja - i dag er det slik at for å arbeide som kunstner, må man snylte på andre eller ta seg dårlig betalte deltidsjobber i helsesektoren - eller andre steder hvor de har behov for hender. Det er ikke mange forunt å få stipend. Kunstsosiolog Dag Solhjell påpeker at hvis en kunstner skulle leve utelukkende på stipend, måtte beløpet ha blitt femdoblet. So? Er det ikke det man bør sørge for da?

For her er realiteten: 

I 2008 var avsetningen på billedkunstområdet totalt på kr. 16 076,-
I 2008 var avsetningen på scenekunstområdet totalt på kr. 56 910 000,-
I 2008 var avsetningen til musikkområdet totalt på kr. 93 743 000,-

Gjennom en femdobling vil det visuelle kunstfeltet komme opp på nivå med tildelingene innenfor musikk og scene..

Stipend eller brødjobber?

Dag Solhjell mener at kunstnere ikke bør bli avhengige av stipend- og prosjektstøtteordninger, men belage seg på å ha en deltidsjobb ved siden av. Rett og slett: bli dobbeltarbeidende. Gjelder dette for dansere, skuespillere, scenografer og operasangere også - eller er det noe spesielt med billedkunstnere – som altså også er den eneste faggruppen som ikke kan søke honorar i sin prosjekter?
Hvorfor argumenterer Solhjell for at kunstnere skal jobbe med noe annet en det de utdannet til? Trenger vi det for å virke? Blir man en bedre kunstner av å en 50% nattevaktsstilling på et sykehjem? Er det ikke økt kvalitet vi ønsker? Hva er det som gir økt kvalitet? Hvorfor trekker ikke Solhjell frem fagforbundenes rolle i dette?
Om vi vil ha profesjonelle kunstnere fra alle lag og geografiske områder i Norge, og - for å sikre kvalitet - må man gi også kunstnerne en mulighet for fast basisinntekt. Musikerne i filharmonien, danserne i Nasjonalballetten, skuespillerne på Nasjonalteateret har alle fast inntekt. Prosjektmidler, materialutgifter med mer må også være realistiske - så kunstneren ikke må inngå kompromisser for å ha råd til de materialene som kreves for å fullføre prosjektet.

Om dette mener imidlertid Solhjell; ”Kunstnere er mer presset hvis de må klare seg med mindre, og dette er bra økonomisk for kunstnerne” (?). Myten om at kunstneren må lide for å skape, er altså fremdeles levende. Samtidig er klisjeen ”dyrt å være fattig” - ikke desto mindre sann:

Den nye ismen: Parasitt-ismen

I det moderne samfunn er kreditt selve nøkkelen til en vellykket privatøkonomisk karriere. Kreditt er i dag ikke bare en grunnpilar i individuelle livsstiler, men også et meget viktig instrument for økonomisk vekst på samfunnsnivå (Green 2004).
Har man ikke et fast beløp flytende inn på kontoen hver måned (som kunstnere sjelden har), får man f.eks. ikke lån til bolig. Dermed skvises man ytterligere på det private leiemarkedet. Det har aldri vært dyrere å leie bolig i Oslo enn i dag! Dette er én forklaring på at mange kunstnere ofte hengir seg til parasitt-isme, og velger å leve på en samboer, ektefelle, nabo - eller en venn eller mange venner. Være som en plante rett og slett .. en sopp (snylter).. som lever på en annen organisme (vert). Samtidig genererer kunstneren lønnede arbeidsplasser til andre.. Se video-illustrasjon av næringsskjeden øverst på denne siden. Det finnes mange fattige i dagens samfunn – men det finnes langt flere parasitter.

Tall og statistikk -
NBK  2600 medlemmer - NK  850 medlemmer - FFF  255 medlemmer

I forhold til antall kunstkritikere som opererer innefor kunstfeltet, er det 93 stykker som er medlem av Norsk Kritikerlag - og som kan søke og blir tildelt midler fra billedkunstfeltet og kunsthåndverksfeltet i Norsk Kulturråd. Til sammen er det altså ca. 3800 medlemmer, som konkurrerer om 16 millioner kroner i året - i tilegg til alle de institusjonene søker midler fra samme pott.

For å illustrere hvor fantastisk absurd denne summen er kan man sette opp et konkret totalregnskap:

Gjennom totalsummen på 16 millioner - som fagfeltet billedkunst og kunsthåndverk blir tildelt i Norsk Kulturråd, har fagområdet for billedkunst og kunsthåndverk mulighet for å tildele 160 prosjekter, med kr. 100 000 hver. Ikke glem da at billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer konkurrerer med visningssteder, institusjoner, organisasjoner og Norsk Kritikerlag om disse 16 millionene. For å se hvordan midlene faktisk fordeles, har vi gått inn på Norsk Kulturråd sine tildelingslister og tatt for oss rådsmøte den 8. og 9. juni 2009. Tlldelt prosjektstøtte ved dette rådsmøtet: 3 632 000,-.

Av de som har fått tildelt midler har vi delt inn i -

1 171 000,- til prosjektmidler direkte til enkeltkunstneres/ kunstnergrupper prosjekter
  32 %.
1 525 000,- til organisasjoner, festivaler, bokhandler, forlag, gallerier, visningsteder,
  o.s.v. 42 %.
  936 000,- til publikasjoner og manusutvikling, 26 %.
3 632 000,- Totalsum prosjektstøtte.

NB! Det er mulig disse tallene ikke er helt nøyaktige, for det er ikke alltid lett
å finne ut hva som gjemmer seg bak Norsk Kulturråds egne tall og statistikker -
som er utgangspunktet for våre utregninger.

Midlene ble fordelt slik (2008):
• Prosjektstøtte billedkunst og kunsthåndverk kr 9 446 000,-
• Kunst og ny teknologi kr 2 550 000,-
• Utstyrsstøtte til fellesverksteder kr 780 000,-
• Kulturelle endringsprosesser og samtidskunsten kr 2 400 000,-
•Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen kr 900 000,-

Så – Hvorfor er kunstnere fattige?

Slutt å snakk, slutt med seminarer, avhandlinger og bøker - sett dere ned å regn!

Kilde til Solhjell-sitatene - "Lever på halv lønn".

Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse.
Paper til Den tredje nordiske konferansen i kulturpolitikkforskning, Bø, 23.-24. august, 2007.
Last ned dette dokumentet

Kunstnerpolitikk anno 2000
Av Jon Øien
Last ned dette dokumentet

Illustrasjonen til høyre:
"Masterbation", selvportrett av Christian Hennie.