Kunstkreditt ønsker å klargjøre begrepet KUNST.

NBK (Norske Bildende Kunstnere) anser at det kun er billedkunst og tekst i konseptuell kontekst, iscenesatt av enten billedkunstner med Master (helst fra Oslo Kunsthøyskole) - eller kunstkredittører med medlemskap i Norsk Lions Kreditørlag som kan definere sine arbeider som kunst.

Man ser likevel tendenser i tiden som tyder på at flere og flere fagfelt som kunsthåndverk, arkitektur, design, scenekunst, forfattere og musikk definerer sitt arbeide som kunst. Dårlig begrepsforståelse er utbredt, og kunstkreditt.no vil derfor søke - gjennom begrepsdefinisjoner, å klargjøre hvor skillelinjen mellom kunst og kommersiell kultur går, og hvorfor den går akkurat der.

Filosofen Bordaux mente at alt som blir til en vare som kan kjøpes i et varehus, les: Galleri og Kunsthål (Gallerei und KunstHalle på opprinnelig Tysk) er kommersialisert gjennom den salgbare konteksten den vises frem i. Det kan dermed ikke lenger defineres som Kunst - i det øyeblikket varen er blitt populær (les: varen går fra å være eksklusiv til å bli alminnelig, komersiell, og dermed oppkjøpt av en næring som søker å tjene på sine innvesteringer; oppkjøp, merkevarebygging, salg.)

Det private næringsliv investerer ikke i opplevelser, men i mulige lønsomme oppkjøp; som betyr populisme, kommersiallisering og kundevennlighet. Kunst består i følge Know lundge Lott av i alle fall ett sublimt og sosiofiendtlig underlag, og det sublime er derfor av natur ikke salgbart. Herunder gjelder Powloskis lov: "Det som først var der forandret seg i det øyeblikket flere så at det var der" eller som de sier på Tysk: "Die verke forswant im der observasjonen und herunder ist die konsten nicht mer måglich”.

Hansi Brucke Selfdicker skrev i sitt siste verk ” Die verboten logik” at det sublime bare kan synliggjøres gjennom relasjonell estetikk fratatt enhver form for visuell dimensjon. Variasjonskonseptualisten Hermann Kuche hevdet videre at Kunst er et fiktivt begrep som alle kan benyttes seg av bare de er frekke nok, og at Kunst og Kasserolle bare er navn sivilisasjonen setter for å gi tingene verdi. Vi (mennesket) ser jo forskjell på tingene, så navn på ting handler ikke om å differansiere, men om å rangere. Et hvert kunstverk av visuell karakter er en ting (Eine Ding på Tysk), og i følge sosiomatematikeren Husanna Samedi skapes verdien av den mentaliteten fagtruppene makter å unnfange. Alt bygger med andre ord på det Chickolai Strøym Olsén i KnustFurum omtaler som faggruppens selvsikkerhet og selvfølelse. Det er gjennom å ekskludere man bleiben eksklusiv, og derfor må kunstnere og deres fagforbund forsøke å utestenge så mange som mulig - gjennom urimelige opptakskrav og gjennom å opparbeide seg et utilgjengelig språk. Språk er makt og distanse er eksotisk. Ekskulsivitet er i følge Chikolai Strøym Olsén pr. definisjon: "Den som makter å holde folket på avstand" eller sagt i en alminnelig tone på fest av Hanen Galer: "Gud er avstand" og i avstanden finner man sin plass...